søndag 9. mai 2010

Mai måned.

Da er vi kommet til mai mnd. 9. mai faktisk, og det er snart 1 år siden jeg ble ryggoperert første gang. 9. Juni i 2009.
Så ble det en hasteoperasjon igjen på samme sted i ryggen i slutten av Oktober 2009.
Det er nå snart 8 måneder siden.

Siden har det bare vært et smertehelvete, nettopp p.g.a. operasjonene som ikke var vellykket.
Prøver så godt jeg kan å gjøre noe småtterier her på "bruket", men det straffer seg etter en liten stund.

Medisinene er de samme idag som det var like etter operasjonen sist.

Hver natt og dag er helt like, våkner hver natt, 3-4 ganger p.g.a. smertene når jeg ligger for lenge i samme stilling.

Og har forsøkt å hvile litt i skuvsenga i stua på eftan, men nå gruer jeg meg hver gang jeg skal legge meg, for disse "spasmene" som er oppstått etter operasjonene, gjør så vondt at det er derfor jeg prøver å unngå å hvile.
Dety gjør slik med kroppen at jeg har ikke styring på den når jeg slapper av, plutselig farer hele kroppen opp og dette ned i senga igjen, og da kjenner jeg godt hvor jeg er operert.
Foten som jeg ødela i 1999, medfører at jeg skjevbelaster alt sammen og det er årsaken til at ryggen er blitt slik den er, før operasjonen, og det er slettes ikke noe likere nå etter operasjonene, for feilbelastning gjør sitt.

Hadde virkelig håpa å få slippe noe av dette smertehelvete etterhvert, men det ser ut til å ville vedvare, så ingen lyspunkter i fremtiden med dette ihvertfall.

Du skal være rik og ikke minst ha hodet helt klart for å være syk idag.
Makan til trakkasering av folk skal en jammen lete lenge etter.

Et lite eksempel, jeg kjører til trening 3 ganger i uka, og det blir en god del mil tilsammen, og jeg venter som regel til at det blir atskillig med turer før jeg sender reiseregningsskjema og ja tro det eller ei, det tar 3 mnd. hver gang de skal behandle en slik søknad og i mellomtiden skal du legge ut for utrolig mange reiser før det kommer inn igjen noen kroner.

Håper så inderlig vel, at ingen av mine venner kommer ut for noe så de må gå slik som meg, for da må du ha en utrolig sterk psyke.

Det er trenering og trakkasering som ikke ligner noenting.

Og så har du også all den arrogansen som vises idag, mye mer enn før. Arrogansen går igjen nesten alle steder, ihvertfall de som kaller seg lærde.

Jeg skrev et lite dikt ( kikk under her), her om kvelden, jeg satt ute å nyta kveldssola og da dukka det plutselig bare frem, for da satt jeg å tenkte på om jeg fikk sove hele natta for en gangs skyld.
Men det fikk jeg ikke.

Da er det tilbake i papirhaugen og skrive hit og dit, samt ringe hit og dit, og likeledes vente på svar fra her og der, hvis det kommer noe svar da.

Fastlegen og jeg sammenfatta min hverdag og natt, og han skrev også en god del ord til sykehuset der jeg ble operert.
Henvendelsen gjelder disse smertene jeg går igjennom, samt hva skal vi gjøre.
Det er nå snart 2 mnd. siden brevet ble sendt, men ingenting hørt fra de.

Helt utrolig og uansvarlig spør du meg.

Men vi får se, noe må gjøres snart.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar