17.Mai i morgen.

Da er det på tide med noen ord i bloggen igjen.
Dagene flyr avgårde, skulle ikke tro tiden gikk så fort når en bare går og ikke gjør noe, men faktisk så gjør den det.
Hver natt så er jeg oppe og får bevega meg litt, morfinen og de andre medisinene hjelper ikke stor lenger enn en 4 timer, da er det å snu å vende på seg i senga.

Jammen glad jeg invisterte i gode senger for 2 år siden. Var å kikka på disse sengene flere ganger, prøvde å ligge i de i forretningen, og de var bare så gode.
Motorstyring til alt med massasje. Og jeg må berømme Jensen for at de har gode senger.
Første gang jeg var i butikken og så på de, skulle de ha 66.500 kr for disse 2 sengene, men det syntes jeg var for mye, så jeg med mine kunnskaper når det gjelder pruting, så fikk jeg de ned til 55.000.- første gang.
Så jeg sa, jeg får vente litt å se, men jeg hadde veldig lyst til å handle da, men det gikk en f... i meg og tok tida til hjelp og venta ytterligere 1 mnd. før jeg besøkte butikken igjen, og den sto der enda, og jeg sa at slå ytterligere ned så handler jeg idag.

Han jeg snakka med, sa at han skulle ta det opp med sjefen, så skulle han ringe meg igjen.
Gikk ikke mer enn 1 dag så ringte de fra butikken og sa jeg skulle få den for 39.500 kr. og da slo jeg til med en gang, og jeg sa de fikk kjøre den gratis hjem til meg å sette den på plass.
Alt gikk som smurt med denne handelen :-))

Så senga har vært go å ha i denne tiden etter disse operasjonene.

Deilig å ligge i den å se på film også, for plutselig hadde vi 2 tv på 42 tommer, og da satte vi den ene i stua og den andre i soverommet.
Kjekt med stort soverom. Da jeg bygde huset, bestemte jeg når jeg tegna huset at stort soverom og stort bad skulle jeg ha, som sagt så gjort, soverom på 24 m2 og bad på 14 m2.
Dette har jeg ikke angra på.
Men over til dagene nå, blir nok ingen feiring på meg i morgen, selv om jeg har lyst til å ta på bunaden å vandre i gatene sammen med alle andre.
Jeg holder ikke ut mer enn en halv time, så er jeg knekt i ryggen. Så det sier seg selv.

Må vel snart begynne å se an om å søke på både det ene og andre.
Det kommer det mer om siden.




Hver kveld krysser jeg fingrene for å ønske at jeg skal få sove sammenhengende en natt, men det går aldri.
Og tidlig om morgenen våkner jeg og må bare stå opp.

Sitter å leser litt iblant, om dette med skader under operasjoner og pasientskadeerstatning. Så jeg får se om jeg skal snakke med advokaten min i Oslo.
Kanskje sette meg på toget å reise inn der en dag, slik at jeg fåre snakka med han under 4 øyne.
Synes det er bedre enn å sitte å skrive mailer, ihvertfall i førstninga.

Jeg får avslutte for denne gang, sikkert mye jeg kunne skrevet om, men mye blir likt når en går slik.
Ønsker dere som evt. leser bloggen min en fin 17.mai og kos dere som best dere kan.

Vet jeg har fått enda en person som leser bloggen min og jeg synes det er så koselig:-)) Legg gjerne igjen en hilsen, behøver ikke være mange ordene :-))

Det blir jo mere gøy å skrive når en vet andre synes en skriver rett frem og litt interessant.

Mai måned.

Da er vi kommet til mai mnd. 9. mai faktisk, og det er snart 1 år siden jeg ble ryggoperert første gang. 9. Juni i 2009.
Så ble det en hasteoperasjon igjen på samme sted i ryggen i slutten av Oktober 2009.
Det er nå snart 8 måneder siden.

Siden har det bare vært et smertehelvete, nettopp p.g.a. operasjonene som ikke var vellykket.
Prøver så godt jeg kan å gjøre noe småtterier her på "bruket", men det straffer seg etter en liten stund.

Medisinene er de samme idag som det var like etter operasjonen sist.

Hver natt og dag er helt like, våkner hver natt, 3-4 ganger p.g.a. smertene når jeg ligger for lenge i samme stilling.

Og har forsøkt å hvile litt i skuvsenga i stua på eftan, men nå gruer jeg meg hver gang jeg skal legge meg, for disse "spasmene" som er oppstått etter operasjonene, gjør så vondt at det er derfor jeg prøver å unngå å hvile.
Dety gjør slik med kroppen at jeg har ikke styring på den når jeg slapper av, plutselig farer hele kroppen opp og dette ned i senga igjen, og da kjenner jeg godt hvor jeg er operert.
Foten som jeg ødela i 1999, medfører at jeg skjevbelaster alt sammen og det er årsaken til at ryggen er blitt slik den er, før operasjonen, og det er slettes ikke noe likere nå etter operasjonene, for feilbelastning gjør sitt.

Hadde virkelig håpa å få slippe noe av dette smertehelvete etterhvert, men det ser ut til å ville vedvare, så ingen lyspunkter i fremtiden med dette ihvertfall.

Du skal være rik og ikke minst ha hodet helt klart for å være syk idag.
Makan til trakkasering av folk skal en jammen lete lenge etter.

Et lite eksempel, jeg kjører til trening 3 ganger i uka, og det blir en god del mil tilsammen, og jeg venter som regel til at det blir atskillig med turer før jeg sender reiseregningsskjema og ja tro det eller ei, det tar 3 mnd. hver gang de skal behandle en slik søknad og i mellomtiden skal du legge ut for utrolig mange reiser før det kommer inn igjen noen kroner.

Håper så inderlig vel, at ingen av mine venner kommer ut for noe så de må gå slik som meg, for da må du ha en utrolig sterk psyke.

Det er trenering og trakkasering som ikke ligner noenting.

Og så har du også all den arrogansen som vises idag, mye mer enn før. Arrogansen går igjen nesten alle steder, ihvertfall de som kaller seg lærde.

Jeg skrev et lite dikt ( kikk under her), her om kvelden, jeg satt ute å nyta kveldssola og da dukka det plutselig bare frem, for da satt jeg å tenkte på om jeg fikk sove hele natta for en gangs skyld.
Men det fikk jeg ikke.

Da er det tilbake i papirhaugen og skrive hit og dit, samt ringe hit og dit, og likeledes vente på svar fra her og der, hvis det kommer noe svar da.

Fastlegen og jeg sammenfatta min hverdag og natt, og han skrev også en god del ord til sykehuset der jeg ble operert.
Henvendelsen gjelder disse smertene jeg går igjennom, samt hva skal vi gjøre.
Det er nå snart 2 mnd. siden brevet ble sendt, men ingenting hørt fra de.

Helt utrolig og uansvarlig spør du meg.

Men vi får se, noe må gjøres snart.

Dikt.

Jeg har nå begynt å skrive litt, og kaller det dikt, i mitt åsyn er det ihvertfall dikt, så får andre synes noe annet.
Plutselig her en kveld satt jeg ute på terassen og da dukka disse ord frem. Trodde ærlig talt ikke jeg kom til å skrive dikt noen gang, men noen ganger blir en overraska over seg selv :-)
Skal nok komme med flere etterhvert, men det er ikke slikt som dukker opp hver dag:-))

Her er det som dukka opp her en kveld like før sengetid:



I natt vil jeg sove !

Sov du som kan,
for jeg er hemmet for dette !

Sov godt du som kan,
det er dere godt unt !

Sov søtt du som kan,
for jeg må enda vente en stund før jeg kan sove !

Men da skal jeg sove for alltid,
da kan jeg endelig slappe av å hvile !