Liksom ikke nok ?

Da er det jammen lenge siden jeg var her inne å skrev litt, så da får jeg summere litt igjen.
Ikke at det er så mye forandring på "stoa" men har ihvertfall konferert med min fastlege om denne situasjonen.
Smertene er der og blir ikke borte i det hele tatt, så inntak av dop er lik som før for at dagen skal bli slik noenlunde levelig. Ihvertfall slik at jeg kan være oppe uten å gjøre noe.
Sitter litt på datan og pludrer, og så er det å gå litt rundt for å løsne litt på skroget, for så å legge seg nedpå litt.
Jeg kladda ned hvordan hverdagen og natta er for meg, dette var fastlegen min som sa jeg skulle gjøre, og så skulle han lese det for så å skrive selv og sende til dette sykehuset jeg var operert 2 ganger.
Jeg ville ha en såkalt " second opinion" for å konstatere at noe er riv ruskende galt, men som legen sa, det er ingen andre sykehus som vil ta tak i saken så lenge det er et sykehus jeg har brukt til dette, så da er det bare ett sykehus jeg kan bruke.
Men uansett, han har ihvertfall tilskrevet det sykehuset og spurt om hva som skal skje videre.
Jeg er glad for at han tar tak i saken, for dette er ikke brukbart, å gå slik i all fremtid.

Jeg trener hos Pluss+ helse og der er de flinke, er der 3 ganger i uka, og om det hjelper, det vet jeg ikke enda, så tiden får vise. Noe må jeg ihvertfall gjøre slik at jeg får styrket det som ikke er ødelagt i operasjonsområdet.

På torsdag skulle jeg på bassengtrening, for det er deilig å trene i vannet, og ikke minst litt bedre for ryggen å trene på den måten.
Men jeg kom ikke så langt, jeg pakka sakene mine her hjemme og dro avgårde, og kjørte sørover E6, og kom til Otta, et kryss mellom E6 og Rv 15 men der kom det ei kjerring kjørende rett ut i E6 slik at kollisjon var ikke til å unngå.
Heldigvis 60 km/t der og det hadde jeg på speedometeret da hun plutselig skyter ut i veien.
Jeg kasta meg på bremsen og fikk styrt bort litt slik at jeg ikke traff bilen hennes i sjåførdøra, for da hadde det fått store konsekvenser, så jeg fikk peila meg inn på baksjermen, hadde ikke mulighet til å komme helt unna, slik at jeg traff hennes bil i venstre bakskjerm og med min bil på venstre hjørne fremme.
Ble endel skader på bilene, men ikke værre enn at vi kunne kjøre bort fra der.

Men så er det dette da, med å kollidere i 60 km/t. og ikke ha en god rygg, så det fikk jeg kjenne, og da reiste jeg til legen og fikk dette journalført, slik at jeg i ettertid vet hva jeg skal gjøre hvis ryggen blir enda værre.
Inatt og dag har jeg nok fått en baksmell kjenner jeg, så jeg får bare vente til over påske med å gå videre med saken.
I slike tilfeller skal også politi varsles, og det er gjort, slik at alt er riktig gjort hvis ryggen blir enda værre, men går det virkelig an å få den værre??

Synes den er værre enn værst jeg.

Så dagene går med til lege, forsikring, advokat, kirurg, fysio, kiropraktor, og litt til.

Ja sånn går no dagan, og ingen dag er bedre enn noen annen, ikke nettene heller.

Men håpet er der at jeg skal få litt kontroll på disse helvetes smertene, slik at jeg kan få sovet en hel natt igjen, og at jeg kan gå en lengre tur, det er målet i første omgang, men jeg ser neimen ikke lyst på noenting lenger, for det er faktisk 6 mnd. siden siste operasjon, og da skal det ikke være slik at en skal ha alle disse smertene og måtte gå på morfin døgnet rundt.

Men tiden går og jeg med den, så vi får bare smøre oss med tålmodighet, selv om den er borte for lenge siden.
Nå er det påske og da skulle en egentlig hatt det morro og brukt dagene til litt vedlaging og mye mer, men alt er stoppet opp :-((

Så nå venter jeg bare på et svar fra legen og sykehuset, som han har skrevet til, slik at vi får høre hva de kommer med.

Ha ei god påske dere som leser dette:-)

Begynner virkelig å bli bekymra.

Idag er det 5. mars 2010.

Jeg begynner virkelig å bli bekymra og dritt lei denne forbanna helvetessmerten. Ikke en time i døgnet å få fred for dette.
Kan si vidt kjenne litt forbedring om kvelden, jeg tar medisin ca. kl. 2000. Ren morfin, og en annen medisin som det er litt morfin i samt 1g. paraset.
Dette begynner å virke sånn ca. 2230-2300 og da sitter jeg en halv time å nyter før jeg går å legger meg, for da er smertene bittelitt borte, ihvertfall sånn at jeg kan nyte.

Så er det dette med at en bare må hvile noen ganger på eftan, for etter så mange søvnløse netter så må en bare.
Men så er det dette fenomenet som har dukket opp i ettertid av operasjonen, helt ufrivillig og like brått kommer det.
Jeg legger meg i skuvsenga som vi har i stua, eller på sofan, men idet jeg skal til å sovne, så får jeg såkalte"spasmer" skikkelige rykkninger i hele kroppen, slik at hele kroppen hopper og er i løse lufta nesten. Og JA det river noe så jævlig i operasjonsområde at jeg kan ikke få sagt hvor vondt det gjør.

Sånn er det når jeg legger meg om kvelden også, men tilslutt så sovner jeg.

Så er det gått nesten 2 timer så er det på`n igjen, med våkning p.g.a. smerter og da er det bare å finne en ny stilling, slik at jeg kanskje får sovnet igjen.
Så tilsammen sover jeg vel kanskje 3-4 timer om nettene.

Har også sendt 3 mailer over til sykehuset der jeg var operert 2 ganger, men svar lar vente på seg. Synes det drøyer ut, og der kommer denne fobanna arrogansen inn igjen.
Hvem tror de at de er??
Hva er de?? Jo noen forbanna snørrhovne arrogante drittsekker.

Igår, torsdag 4-3-2010 var jeg hos min fastlege og forklarte hvordan hverdagen er for meg og hvor mye jeg angrer på disse operasjonene.
Men hva gjør en da, når en er til konsultasjon og de trekker en konklusjon om at her er det noe å ta tak i, og at jada vi skal operere og du skal ihvertfall bli kvitt 50-70 % av smertene, som jeg har hatt i 10 år.
Og nå sitter jeg her med resultatet, 50- 70 % værre enn før operasjon. Slå den ??

Alt begynte i 1999, altså forrige århundre, jeg skada en fot, dette skjedde på jobben, jeg vred hele kneet slik at det røyk none muskelfester oppe og nede bak kneet, samt at det har skjedd noe i selve kneet, som de ikke finner ut av, ja det er utrolig, med alt det fine utstyret som finnes idag, så klarer de ikke å finne noe.

Den gangen dette skjedde, så hovna foten/kneet opp til på størrelse med en fotball (ja jeg vet hvordan en fortball ser ut), og det som ble gjort feil dengang, var at kneet skulle vært tappa fpr væskedannelsen, så hadde ikke dette skjedd. Men dette fikk jeg beskjed om hos en hyggelig nevrokirurg ved rikshospitalet.

Siden dengang, i 1999 så har jeg gått å beskytta denne foten, sånn at det har blitt skjevbelastning. Og det medfører at det går utover ryggen. Dette har jeg kjent etterhvert som årene har gått og til jeg en dag måtte bare kaste inn håndkleet på jobben.
Savner jobben min:- (((
Har snakka med mange slike forståsegpåeere, som skal ha greie på sånt, og jeg forteller at ryggen har fått endel juling p.g.a. dette, og at skaden i foten er en medvirkende årsak til at ryggen har tatt skade enda mer.
Jeg sier ikke at det er hovedårsaken, men en medvirkende årsak. Ja, joda det er nok sånn, men vanskelig å bevise, sier de lærde.

Jammen da tror de ikke på meg da, for det er jo for fann jeg som bærer denne ryggen og kjenner at etterhvert har smertene kommet nettopp p.g.a. dette.

Ikke rart en kan gi opp og finne ei god og sterk furu.

Men ble enig med legen min, at jeg skal skrive en hverdagshistorie, eller for å si det på rette måten, alle disse helvetesdagene etter operasjonen.

Så skal han få den i hende av meg, for å lese den, så skulle han skrive til dette sykehuset for å virkelig spørre om det er noe mer de kan gjøre.
Nå er det ikke sikkert jeg kan ta MR lenger heller, i.o.m. jeg har så mye skruer og faanskap innsatt i ryggen, og MR er jo nettopp det en ser best på hvis det er noe som er feil.

For feil er det garantert, for når jeg våkner sånn i 01-0430 tida på morgene, så kjennes det ut som det er noen som står og skal slite av meg føttene.

Utstråling i begge føtter tilsier at det er nerver som ligger i klem, og sånn er det hele dagen. Og skjønner de ikke det, ja da skal jeg jammen fortelle de at de kan begynne som renholdere ett eller annet sted. ( jeg ser på ingen måte ned på renholdere, bare så det er sagt)
Det har nå gått ca. 5 mnd. etter operasjon, og da skal en egentlig se stor forbedring, men så skjer ikke, selv om jeg går til behandlig 3 ganer i uke, inkl, trening 1 t hver fredag, + turene jeg går her hjemme.
Går etter posten, 400 m nedover, og på tur oppover igjen så er det bare å hvile en 3-4 ganger før jeg er inne igjen. Kan ikke si det er vanskelig terreng opp hit, for det er både opp og flatt, så det skal være en kurant sak å gå hit opp.

Nå skal jeg snart på trening, så da får jeg avslutte for denne gang.

Sola skinner og vår i lufta, ihvertfall noe å se lyst på.

Dere får bære over meg, for sikkert endel skrivefeil.