Så er det tirsdag 9-4-13, og snart er halve denne måneden gått også, tiden flyr fra oss.
Idag fikk jeg beskjed om at jeg skal inn på Feiringklinikken den 15. mai, et hjerte og lungesykehus som virkelig har rede på hva de driver med.
Skal bli godt å få komme dit og kanskje få gjort noe med dette som jeg nå plages med. Jeg får ikke gjort en *dritt* her hjemme, kan ikke støvsuge en gang, for da blir jeg så utmattet etter 5 minutter, så jeg vil ikke utfordre noen ting lenger.
De sterke medisinene jeg går på for ryggen begynner å avta virkningen på også, og det kjenner jeg godt. En blir mer og mer tolerant på smerter, men det går en grense der også, og jeg håper virkelig jeg får den operasjonen i sommer, slik at jeg kanskje kan få litt hjelp, men det er så mye som spiller inn på en gang, så jeg er usikker på alt.
Men jeg får se, sommeren er ikke over enda.
Selvangivelsen fikk jeg i postkassa idag også, og jeg ble litt forundra på at jeg fikk igjen så mye på skatten, men er bra det da.
Mange hadde nok blitt glade for å få en slik sum tilbake, men hverdagen min har blitt slik at jeg gleder meg ikke over noen ting lenger, tankene blir liksom slik at, ja ja, det kommer vel inn på konto etterhvert, og thats it.
Jeg har ikke så mye å skrive om, dagene blir så like, og håpet er at noe skal bli bra ihvertfall.

Påska 2013

Idag er det dagen da klokka skal stilles 1 time fremover mot sommeren. Vi skriver allerede 30. mars.
Påska har for de fleste vært en drømmepåske når det gjelder været ihvertfall, for maken til sol er det lenge siden det har vært.
Før om årene har jeg rigga meg til ute på terrassen å nytt sola, og virkelig nytt tilværelsen som best jeg kan.
I år har jeg faktisk ikke vært ute på terrassen i det hele tatt, selv om sola varmer opp og det kunne vært trivelig å vært ute der.
Jeg sliter så med smerter hele natta, så jeg tror denne ryggen tar livet av meg snart. Ingen medisiner som hjelper lenger, og jeg har medisiner som virkelig gjør susen hvis andre har tatt de, men jeg har siste tiden følt at jeg blir mer og mer immun mot disse medisinene, så hvis jeg må ta noe sterkere nå, da blir jeg gående i en evig rus, og det vil jeg ikke.
Jeg våkna , tror det var 6 ganger inatt, fordi jeg måtte snu meg i senga fordi det var så vondt å ligge, og jeg vet det er vondt til og med å snu seg, så da blir jeg liggende litt, for liksom å finne rette tiden å snu meg på, dette gjør at jeg våkner og det tar en tid før jeg sovner igjen, så når jeg våkner så mange ganger i løpet av 7 timer, da blir dagen et helvete.
Slik fortoner hver dag seg, og da er det liksom ingen glede over noen ting. Ikke kan jeg reise å besøke noen heller, for plutselig jeg sitter i en sofa, så blir jeg så trøtt at plutselig sovner jeg noen minutter, og da blir jeg en kjedelig person å ha på besøk.
Kanskje folk sier når jeg kommer inn i gården, "uff, nå kommer han som sovner igjen".

Forsøkte å gå en liten tur igår, men jeg kan ikke gå langt så slår disse pusteproblemene ut igjen, og det er ingen vits å utfordre dette hele tiden, før jeg får undersøkt virkelig hva dette er for noe.
Så rett over påske må det skje noe, for dette er ikke noe liv.
Dagen idag, blir slik som alle andre påskedager, rett og slett kjedelig og innedag.

Lenge siden

Ja her var det ikke mye liv og røre for tiden.
Faktisk år og dag siden jeg skrev her. Men så er jeg en innesluttet person blitt, jeg får kommentarer på FB at de nesten ikke kjenner meg igjen på uttalelsene. De som kjenner meg, vet at det kom noen gode kommentarer iblant, og noen lo godt av de, men det er lenge siden jeg har vært slik.
Jeg ser og kjenner det selv at jeg har forandra meg mye de siste årene, dette fordi det har skjedd så mye i livet mitt, som har tatt fra meg det å være en glad og munter person, til å være innesluttet og meget lite omgjengelig.
Livet etter operasjonene, med påfølgende smerter som jeg ennå sliter med, har gjort sitt til at livet snart ikke er verd til å leve, men jeg har fått lovnad på ny operasjon, men de kunne ikke love at det ble bedre, men heller ikke verre, så da blir det til at de skal fjerne avstivinga som ble gjort i 2009, og jeg håper ihvertfall at bittelitt av smertene blir borte, slik at jeg kan få kasta noen av disse forbanna medisinene jeg har måtte ta siden jeg ble operert første gang i 2009.
Reoperert ble jeg i oktober samme år, da de gjorde den feilen at de brukte for små skruer i avstivinga, slik at jeg gikk med løse deler i 4 måneder uten at de ville høre på meg, at jeg kjente noe var galt. Det var faan ikke rart det var vondt når det kjentes ut som en var tvers av. Men de fikk da operert igjen samme år og satt inn flere og større skruer, og siden har det vært et helvete både natt og dag. Jeg har ikke fått sovet en hel natt siden disse operasjonene.
En blir så usosial når det blir slik, smerter gjør at jeg ikke reiser bort, søvnig gjør at jeg ikke reiser bort, for sitter jeg et sted og drikker kaffe sammen med venner, så plutselig blir jeg bare så trøtt, at jeg nesten sovner der jeg sitter, og det er ikke noe koselig når en reiser bort og besøker venner en kveld, derfor holder jeg meg hjemme.
Dette var litt om hva som skjer og har skjedd i 2009 og videre, men traumene sitter i, for i 2010, samme måned faktisk, så brant huset ned til grunnen, og det er jeg plaget av den dag i dag.
Så reiste den jeg var glad i, for så å sitte igjen her alene med å bygge opp igjen hus og alt arbeide det medfører.
Jeg er nå utslitt, og det kjennes på de senere plagene som er kommet, jeg sitter nå bare å venter på beskjed fra en hjertespesialist som skal undersøke meg.

Jeg er ingen lykkelig person lenger, og jeg vet ikke om jeg vil bli det noen gang heller etter alt dette.

Jeg unner ingen å gå igjennom det jeg har gjort de siste årene, for livsgnisten er og forblir borte.

Hvis jeg orker, så kanskje kommer det noen ord igjen, men tiden vil vise hva som skjer.

17.Mai i morgen.

Da er det på tide med noen ord i bloggen igjen.
Dagene flyr avgårde, skulle ikke tro tiden gikk så fort når en bare går og ikke gjør noe, men faktisk så gjør den det.
Hver natt så er jeg oppe og får bevega meg litt, morfinen og de andre medisinene hjelper ikke stor lenger enn en 4 timer, da er det å snu å vende på seg i senga.

Jammen glad jeg invisterte i gode senger for 2 år siden. Var å kikka på disse sengene flere ganger, prøvde å ligge i de i forretningen, og de var bare så gode.
Motorstyring til alt med massasje. Og jeg må berømme Jensen for at de har gode senger.
Første gang jeg var i butikken og så på de, skulle de ha 66.500 kr for disse 2 sengene, men det syntes jeg var for mye, så jeg med mine kunnskaper når det gjelder pruting, så fikk jeg de ned til 55.000.- første gang.
Så jeg sa, jeg får vente litt å se, men jeg hadde veldig lyst til å handle da, men det gikk en f... i meg og tok tida til hjelp og venta ytterligere 1 mnd. før jeg besøkte butikken igjen, og den sto der enda, og jeg sa at slå ytterligere ned så handler jeg idag.

Han jeg snakka med, sa at han skulle ta det opp med sjefen, så skulle han ringe meg igjen.
Gikk ikke mer enn 1 dag så ringte de fra butikken og sa jeg skulle få den for 39.500 kr. og da slo jeg til med en gang, og jeg sa de fikk kjøre den gratis hjem til meg å sette den på plass.
Alt gikk som smurt med denne handelen :-))

Så senga har vært go å ha i denne tiden etter disse operasjonene.

Deilig å ligge i den å se på film også, for plutselig hadde vi 2 tv på 42 tommer, og da satte vi den ene i stua og den andre i soverommet.
Kjekt med stort soverom. Da jeg bygde huset, bestemte jeg når jeg tegna huset at stort soverom og stort bad skulle jeg ha, som sagt så gjort, soverom på 24 m2 og bad på 14 m2.
Dette har jeg ikke angra på.
Men over til dagene nå, blir nok ingen feiring på meg i morgen, selv om jeg har lyst til å ta på bunaden å vandre i gatene sammen med alle andre.
Jeg holder ikke ut mer enn en halv time, så er jeg knekt i ryggen. Så det sier seg selv.

Må vel snart begynne å se an om å søke på både det ene og andre.
Det kommer det mer om siden.




Hver kveld krysser jeg fingrene for å ønske at jeg skal få sove sammenhengende en natt, men det går aldri.
Og tidlig om morgenen våkner jeg og må bare stå opp.

Sitter å leser litt iblant, om dette med skader under operasjoner og pasientskadeerstatning. Så jeg får se om jeg skal snakke med advokaten min i Oslo.
Kanskje sette meg på toget å reise inn der en dag, slik at jeg fåre snakka med han under 4 øyne.
Synes det er bedre enn å sitte å skrive mailer, ihvertfall i førstninga.

Jeg får avslutte for denne gang, sikkert mye jeg kunne skrevet om, men mye blir likt når en går slik.
Ønsker dere som evt. leser bloggen min en fin 17.mai og kos dere som best dere kan.

Vet jeg har fått enda en person som leser bloggen min og jeg synes det er så koselig:-)) Legg gjerne igjen en hilsen, behøver ikke være mange ordene :-))

Det blir jo mere gøy å skrive når en vet andre synes en skriver rett frem og litt interessant.

Mai måned.

Da er vi kommet til mai mnd. 9. mai faktisk, og det er snart 1 år siden jeg ble ryggoperert første gang. 9. Juni i 2009.
Så ble det en hasteoperasjon igjen på samme sted i ryggen i slutten av Oktober 2009.
Det er nå snart 8 måneder siden.

Siden har det bare vært et smertehelvete, nettopp p.g.a. operasjonene som ikke var vellykket.
Prøver så godt jeg kan å gjøre noe småtterier her på "bruket", men det straffer seg etter en liten stund.

Medisinene er de samme idag som det var like etter operasjonen sist.

Hver natt og dag er helt like, våkner hver natt, 3-4 ganger p.g.a. smertene når jeg ligger for lenge i samme stilling.

Og har forsøkt å hvile litt i skuvsenga i stua på eftan, men nå gruer jeg meg hver gang jeg skal legge meg, for disse "spasmene" som er oppstått etter operasjonene, gjør så vondt at det er derfor jeg prøver å unngå å hvile.
Dety gjør slik med kroppen at jeg har ikke styring på den når jeg slapper av, plutselig farer hele kroppen opp og dette ned i senga igjen, og da kjenner jeg godt hvor jeg er operert.
Foten som jeg ødela i 1999, medfører at jeg skjevbelaster alt sammen og det er årsaken til at ryggen er blitt slik den er, før operasjonen, og det er slettes ikke noe likere nå etter operasjonene, for feilbelastning gjør sitt.

Hadde virkelig håpa å få slippe noe av dette smertehelvete etterhvert, men det ser ut til å ville vedvare, så ingen lyspunkter i fremtiden med dette ihvertfall.

Du skal være rik og ikke minst ha hodet helt klart for å være syk idag.
Makan til trakkasering av folk skal en jammen lete lenge etter.

Et lite eksempel, jeg kjører til trening 3 ganger i uka, og det blir en god del mil tilsammen, og jeg venter som regel til at det blir atskillig med turer før jeg sender reiseregningsskjema og ja tro det eller ei, det tar 3 mnd. hver gang de skal behandle en slik søknad og i mellomtiden skal du legge ut for utrolig mange reiser før det kommer inn igjen noen kroner.

Håper så inderlig vel, at ingen av mine venner kommer ut for noe så de må gå slik som meg, for da må du ha en utrolig sterk psyke.

Det er trenering og trakkasering som ikke ligner noenting.

Og så har du også all den arrogansen som vises idag, mye mer enn før. Arrogansen går igjen nesten alle steder, ihvertfall de som kaller seg lærde.

Jeg skrev et lite dikt ( kikk under her), her om kvelden, jeg satt ute å nyta kveldssola og da dukka det plutselig bare frem, for da satt jeg å tenkte på om jeg fikk sove hele natta for en gangs skyld.
Men det fikk jeg ikke.

Da er det tilbake i papirhaugen og skrive hit og dit, samt ringe hit og dit, og likeledes vente på svar fra her og der, hvis det kommer noe svar da.

Fastlegen og jeg sammenfatta min hverdag og natt, og han skrev også en god del ord til sykehuset der jeg ble operert.
Henvendelsen gjelder disse smertene jeg går igjennom, samt hva skal vi gjøre.
Det er nå snart 2 mnd. siden brevet ble sendt, men ingenting hørt fra de.

Helt utrolig og uansvarlig spør du meg.

Men vi får se, noe må gjøres snart.

Dikt.

Jeg har nå begynt å skrive litt, og kaller det dikt, i mitt åsyn er det ihvertfall dikt, så får andre synes noe annet.
Plutselig her en kveld satt jeg ute på terassen og da dukka disse ord frem. Trodde ærlig talt ikke jeg kom til å skrive dikt noen gang, men noen ganger blir en overraska over seg selv :-)
Skal nok komme med flere etterhvert, men det er ikke slikt som dukker opp hver dag:-))

Her er det som dukka opp her en kveld like før sengetid:



I natt vil jeg sove !

Sov du som kan,
for jeg er hemmet for dette !

Sov godt du som kan,
det er dere godt unt !

Sov søtt du som kan,
for jeg må enda vente en stund før jeg kan sove !

Men da skal jeg sove for alltid,
da kan jeg endelig slappe av å hvile !

Liksom ikke nok ?

Da er det jammen lenge siden jeg var her inne å skrev litt, så da får jeg summere litt igjen.
Ikke at det er så mye forandring på "stoa" men har ihvertfall konferert med min fastlege om denne situasjonen.
Smertene er der og blir ikke borte i det hele tatt, så inntak av dop er lik som før for at dagen skal bli slik noenlunde levelig. Ihvertfall slik at jeg kan være oppe uten å gjøre noe.
Sitter litt på datan og pludrer, og så er det å gå litt rundt for å løsne litt på skroget, for så å legge seg nedpå litt.
Jeg kladda ned hvordan hverdagen og natta er for meg, dette var fastlegen min som sa jeg skulle gjøre, og så skulle han lese det for så å skrive selv og sende til dette sykehuset jeg var operert 2 ganger.
Jeg ville ha en såkalt " second opinion" for å konstatere at noe er riv ruskende galt, men som legen sa, det er ingen andre sykehus som vil ta tak i saken så lenge det er et sykehus jeg har brukt til dette, så da er det bare ett sykehus jeg kan bruke.
Men uansett, han har ihvertfall tilskrevet det sykehuset og spurt om hva som skal skje videre.
Jeg er glad for at han tar tak i saken, for dette er ikke brukbart, å gå slik i all fremtid.

Jeg trener hos Pluss+ helse og der er de flinke, er der 3 ganger i uka, og om det hjelper, det vet jeg ikke enda, så tiden får vise. Noe må jeg ihvertfall gjøre slik at jeg får styrket det som ikke er ødelagt i operasjonsområdet.

På torsdag skulle jeg på bassengtrening, for det er deilig å trene i vannet, og ikke minst litt bedre for ryggen å trene på den måten.
Men jeg kom ikke så langt, jeg pakka sakene mine her hjemme og dro avgårde, og kjørte sørover E6, og kom til Otta, et kryss mellom E6 og Rv 15 men der kom det ei kjerring kjørende rett ut i E6 slik at kollisjon var ikke til å unngå.
Heldigvis 60 km/t der og det hadde jeg på speedometeret da hun plutselig skyter ut i veien.
Jeg kasta meg på bremsen og fikk styrt bort litt slik at jeg ikke traff bilen hennes i sjåførdøra, for da hadde det fått store konsekvenser, så jeg fikk peila meg inn på baksjermen, hadde ikke mulighet til å komme helt unna, slik at jeg traff hennes bil i venstre bakskjerm og med min bil på venstre hjørne fremme.
Ble endel skader på bilene, men ikke værre enn at vi kunne kjøre bort fra der.

Men så er det dette da, med å kollidere i 60 km/t. og ikke ha en god rygg, så det fikk jeg kjenne, og da reiste jeg til legen og fikk dette journalført, slik at jeg i ettertid vet hva jeg skal gjøre hvis ryggen blir enda værre.
Inatt og dag har jeg nok fått en baksmell kjenner jeg, så jeg får bare vente til over påske med å gå videre med saken.
I slike tilfeller skal også politi varsles, og det er gjort, slik at alt er riktig gjort hvis ryggen blir enda værre, men går det virkelig an å få den værre??

Synes den er værre enn værst jeg.

Så dagene går med til lege, forsikring, advokat, kirurg, fysio, kiropraktor, og litt til.

Ja sånn går no dagan, og ingen dag er bedre enn noen annen, ikke nettene heller.

Men håpet er der at jeg skal få litt kontroll på disse helvetes smertene, slik at jeg kan få sovet en hel natt igjen, og at jeg kan gå en lengre tur, det er målet i første omgang, men jeg ser neimen ikke lyst på noenting lenger, for det er faktisk 6 mnd. siden siste operasjon, og da skal det ikke være slik at en skal ha alle disse smertene og måtte gå på morfin døgnet rundt.

Men tiden går og jeg med den, så vi får bare smøre oss med tålmodighet, selv om den er borte for lenge siden.
Nå er det påske og da skulle en egentlig hatt det morro og brukt dagene til litt vedlaging og mye mer, men alt er stoppet opp :-((

Så nå venter jeg bare på et svar fra legen og sykehuset, som han har skrevet til, slik at vi får høre hva de kommer med.

Ha ei god påske dere som leser dette:-)